Referatet fra Bank of Japans rentemøte i desember i morges avgjorde nok en gang yenens fremtidige innstrammingsrute. Etter rentehevingen i januar og desember kom renten til 0,75 %, selv om den er på yenens høyeste nivå på nesten 30 år, men den inflasjonsjusterte realrenten er fortsatt lav, på det laveste nivået i verden, og Bank of Japan forsøker å justere rentene til internasjonalt nivå i fremtiden. 2. Interne radikale medlemmer sa at tempoet for renteøkninger er å heve rentene en gang hver tredje måned, i troen på at det ikke bør legges til for mye på én gang, eller for lange intervaller, noe som er en relativt haukeaktig bemerkning, og før utgivelsen av dette møtereferatet var markedets forventning å kutte rentene én gang i året. 3. Noen relativt dueaktige medlemmer sa at fremtidige rentejusteringer ikke kan mekaniseres basert på én enkelt data (inflasjon), og at utenlandske renteendringer bør brukes som en viktig referanse (Fed-rentetrender), samtidig som man revurderer posisjonen til innenlandske valutaer. Dette er et relativt dueaktig og forsiktig syn. 4. Referatet fra møtet sa at den nåværende svakheten i yenen og økningen i langsiktige renter henger sammen med rentepolitikken, og lave realrenter vil fremme denne situasjonen, så det er nødvendig å krympe så snart som mulig i fremtiden for å dempe fremtidige inflasjonsforventninger og økning i langsiktige renter. 5. Markedet forventer for øyeblikket at neste yen-renteheving vil være om seks måneder, altså i juni 2026, og at den langsiktige nøytrale renten på yenen kan ligge rundt 1,25–1,5 % i fremtiden. Hvis rentene heves i juni 2026, betyr det at yenen vil endre seg fra én renteøkning til to ganger i året, og det er fortsatt rom for rentekutt med 75 basispunkter, som vil nå rentemålet i 2027. 6. Etter offentliggjøringen av protokollen fra Bank of Japan steg yenen noe, og avkastningen på japanske obligasjoner økte i 20 og 30 år, spesielt avkastningen på 30-årige langsiktige obligasjoner økte med 1,62 %, og det var to drivende faktorer for økningen i langsiktige obligasjonsrenter: den ene er styrking av forventningene om renteøkninger i yen i fremtiden, og svekkelsen av forventningene til arbitrasje har ført til økt yen-vekst i japanske obligasjonsrenter, mens bekymringer for fremtidig inflasjon har presset opp avkastningen på løpetiden. 7. Det er fortsatt usikkert hva den marginale effekten av yenens fremtidige forventninger om renteheving vil være på risikomarkedene.