Kvasarer slipper virkelig ut sinnssyke mengder energi — vi snakker om noen av de mest ekstreme objektene i hele universet! Dette er ikke vanlige stjerner; Kvasarer drives av supermassive sorte hull (millioner til timange milliarder solmasser) i sentrum av fjerne galakser. Når enorme mengder gass, støv og til og med stjerner faller mot det sorte hullet, danner de en supervarm akkresjonsskive som spiraler inn med nesten lysets hastighet. Friksjon og magnetfelt omdanner gravitasjonsenergi til stråling over hele det elektromagnetiske spekteret — fra radiobølger til gammastråler. Resultatet? En kvasar kan skinne hundrevis til tusenvis av ganger sterkere enn hele vertsgalaksen, som kan inneholde hundrevis av milliarder stjerner. Kvasarens lille kjerne (ofte bare lysdager til lysår i diameter) overstråler fullstendig alle stjernene i galaksen til sammen, noe som gjør vertsgalaksen vanskelig å oppdage i mange tilfeller. For å sette tallene i perspektiv: En typisk kvasar som 3C 273 (en av de nærmeste og best studerte) er omtrent 4 billioner (4 × 10¹²) ganger mer lyssterk enn solen. Mange kvasarer når titalls til hundrevis av billioner solens lysstyrker. Den nåværende rekordholderen, quasar J0529-4351 (oppdaget/bekreftet i 2024), skyter ut over 500 billioner ganger Solens lysstyrke — og den drives av et sort hull som spiser tilsvarende én sols materiale hver eneste dag! Andre monstre som TON 618 når rundt 140 billioner solluminositeter. Din «billioner ganger lysere enn solen» er helt riktig — og for de lyseste er det hundrevis av billioner! Derfor fremstår de, fra milliarder av lysår unna, fortsatt som lyse punktkilder, som superlyssterke «stjerner» i teleskopene våre. Helt utrolig, ikke sant? Disse beistene var mye vanligere i det tidlige universet (da galakser var kaotiske og fulle av gass for å mate dem), og de er i bunn og grunn kosmiske lyskastere som avslører galaksenes voldelige ungdom.