Curiosity-roveren fanget Mars-overflaten under en sjelden nattøkt! NASAs langlivede Curiosity-rover gjennomførte et kult «nattskift» på Mars: 6. desember 2025 (sol 4 740 i oppdraget) brukte den de innebygde hvite LED-lysene fra sitt MAHLI (Mars Hand Lens Imager)-kamera—montert på robotarmen—for å lyse opp en del av bakken i totalt mørke. Det opplyste området (et borested med kallenavnet Nevado Sajama) ble deretter fotografert av roverens hovedmastkamera (mastkamera) på masten/hodet for en bredere, detaljert utsikt. Denne teknikken fremhever fine teksturer, skygger og strukturer i jord og stein som ofte er utvasket eller vanskelige å se under sterkt dagslys på Mars. Tilbake i de tidlige dagene av oppdraget (rundt 2013) gjorde teamet jevnlig nattlig bilder med MAHLIs LED-lys for å studere rene borehullvegger og lete etter lag på lag som avdekket bergartens sammensetning. Men etter at Curiosity byttet til en annen boreteknikk (for å håndtere tøffere steiner), ble hullene grovere, støvete og mindre ideelle for slik analyse—så nattskudd ble sjeldne. Nevado Sajama borehullet viste seg å være uvanlig rent og godt konsolidert, noe som gjør det til en perfekt kandidat for å gjenopplive det gamle trikset og få ferske 3D-lignende bilder av hvor den siste prøven kom fra. Disse sporadiske nattbelysningene gir forskerne ekstra data om overflatedetaljer, hjelper til med å forstå geologi, og ser rett og slett fantastiske ut—noe som beviser at selv etter 13+ år på Mars, finner Curiosity fortsatt nye måter å overraske oss på! Kreditt: NASA/JPL-Caltech/MSSS Følg for flere Mars-eventyr!

Kvasarer slipper virkelig ut sinnssyke mengder energi — vi snakker om noen av de mest ekstreme objektene i hele universet! Dette er ikke vanlige stjerner; Kvasarer drives av supermassive sorte hull (millioner til timange milliarder solmasser) i sentrum av fjerne galakser. Når enorme mengder gass, støv og til og med stjerner faller mot det sorte hullet, danner de en supervarm akkresjonsskive som spiraler inn med nesten lysets hastighet. Friksjon og magnetfelt omdanner gravitasjonsenergi til stråling over hele det elektromagnetiske spekteret — fra radiobølger til gammastråler. Resultatet? En kvasar kan skinne hundrevis til tusenvis av ganger sterkere enn hele vertsgalaksen, som kan inneholde hundrevis av milliarder stjerner. Kvasarens lille kjerne (ofte bare lysdager til lysår i diameter) overstråler fullstendig alle stjernene i galaksen til sammen, noe som gjør vertsgalaksen vanskelig å oppdage i mange tilfeller. For å sette tallene i perspektiv: En typisk kvasar som 3C 273 (en av de nærmeste og best studerte) er omtrent 4 billioner (4 × 10¹²) ganger mer lyssterk enn solen. Mange kvasarer når titalls til hundrevis av billioner solens lysstyrker. Den nåværende rekordholderen, quasar J0529-4351 (oppdaget/bekreftet i 2024), skyter ut over 500 billioner ganger Solens lysstyrke — og den drives av et sort hull som spiser tilsvarende én sols materiale hver eneste dag! Andre monstre som TON 618 når rundt 140 billioner solluminositeter. Din «billioner ganger lysere enn solen» er helt riktig — og for de lyseste er det hundrevis av billioner! Derfor fremstår de, fra milliarder av lysår unna, fortsatt som lyse punktkilder, som superlyssterke «stjerner» i teleskopene våre. Helt utrolig, ikke sant? Disse beistene var mye vanligere i det tidlige universet (da galakser var kaotiske og fulle av gass for å mate dem), og de er i bunn og grunn kosmiske lyskastere som avslører galaksenes voldelige ungdom.

Offisiell NASA-oppdatering: Den tidligste mulige oppskytningsmuligheten for SpaceX Crew-12-oppdraget er onsdag 11. februar 2026 kl. 06:00 EST (det er 14:00 Moskva-tid / 11:00 UTC). Reservevinduer: Torsdag 12. februar kl. 05:38 EST (~13:38 MSK) Fredag 13. februar kl. 05:15 EST (~13:15 MSK) Det fire personer store mannskapet—NASA-astronautene Jessica Meir (kommandør) og Jack Hathaway (pilot), ESA-astronaut Sophie Adenot og Roscosmos-kosmonauten Andrey Fedyaev—har allerede gått inn i sin vanlige to ukers karantene før oppskyting ved NASAs Johnson Space Center i Houston. De drar til Kennedy Space Center 6. februar for å fortsette forberedelsene. Direkte sitat fra NASA (fra 28. januar 2026): "Vi fortsetter arbeidet mot potensielle oppskytingsvinduer for to viktige bemannede oppdrag denne februar: Artemis II og Crew-12. Byrået vil ta avgjørelser om den beste oppskytningsmuligheten for hvert oppdrag nærmere flyvning.» Rask kontekst: Det opprinnelige målet var rundt 15. februar, men NASA akselererte det for å gi raskere hjelp til ISS etter tidlig medisinsk retur av deler av det forrige Crew-11-teamet, noe som etterlot minimal besetning om bord. Mannskap-12 vil dokke og slutte seg til Ekspedisjon 74 (snart til 75). Alt går fremover – følg med for oppdateringer! SVART HULL. Abonner.