Bokstavelig talt helt feil på begge punkter. Jeg jobbet med anti-svindel hos Airbnb før jeg begynte med krypto. Så jeg delte ofte notater med folk som jobbet med anti-svindel hos Uber. Uber ga opp sin Kina-virksomhet fordi de ble rammet av bølger av profesjonaliserte svindelringer, som tok tusenvis av falske turer i måneden for å skaffe Uber-insentiver. Uber ble bokstavelig talt outsourcet ut av virksomhet i Kina. Hvert teknologiselskap som tilbyr insentiver må overvåke svindel, og de forventer en viss mengde sløsing som blir fanget opp av svindlere (i krypto kaller vi dem «farmers»). Ideen om at dette er unikt for krypto er latterlig. Mange, mange web2-oppstartsbedrifter har gått konkurs fordi de ikke klarte å stoppe insentivmisbruk, mens investorer ble fortalt at de «subsidierte etterspørsel». Del 2 av Gwarts påstand er at i krypto gis disse insentivene «til 0 kostnad», mens i web2-selskaper «brenner VC-er ekte penger.» Stopp opp og tenk et øyeblikk. Hva får bøndene hvis de kvitter seg med dine token-insentiver? De selger det for kontanter. Så, i web2: egenkapital => selg for kontanter til private investorer => gi kontanter til bruker => bruker får kontanter web2: tokens => gir brukertokens => bruker dumper tokens => bruker får penger Det er det samme, du hopper bare over en mellommann. Markeder utvikler seg gjennom å prøve ting og lære av feil. Det finnes gode og dårlige penger. I den grad kryptostartups tidligere trodde det var effektivt å bruke mye penger på kortsiktige insentiver, har de nå lært at det ikke er det, og de tilpasser seg. Det samme lærte man i «gig-økonomi»-æraen hvor mange selskaper gikk konkurs, og de som overlevde lærte hvordan man holder økonomien bærekraftig.