En kosmisk rovdyr frosset i tid — eller det virker i hvert fall! I dette fantastiske nærbildet fanget av Dark Energy Camera på Víctor M. Blanco 4-meters teleskopet ved Cerro Tololo Inter-American Observatory (CTIO/NOIRLab), ruver den mørke, støvete kometkulen CG 4 — kalt «Guds hånd» — som et monstrøst, gapende gap, med kjevene vidåpne som om den er i ferd med å sluke den slanke, kant-on spiralgalaksen ESO 257-19 (også kjent som PGC 21338) helt. Illusjonen er perfekt: det skyggefulle «hodet» (en tett knute av gass og støv omtrent 1,5 lysår i diameter) og dens svake, svake hale som strekker seg omtrent 8 lysår lang, ser ut til å være klare til å bite ned på den forsvarsløse galaksen rett ved «munningen». Det er ren kosmisk drama — en spøkelsesaktig hånd som strekker seg ut over tomrommet, klar til å sluke et fjernt øyunivers. Men her er den tankevekkende sannheten: dette er ren perspektivtriks. CG 4 lurer mye nærmere hjemme i vår Melkevei, omtrent 1 300 lysår unna i stjernebildet Puppis, som ligger inne i den enorme Gum-tåken. Den kant-på spiralgalaksen ESO 257-19? Det er et helt eget beist, som farer av gårde mer enn 100 millioner lysår unna — en bakgrunnskjempe fanget i en utrolig heldig siktlinje med forgrunnskulen. Det skjer ikke noe interstellart snackangrep her; de er adskilt av en utenkelig 4 – selv er en fascinerende relikvie: en Bok-kule formet til sin uhyggelige kometform av kraftig ultrafiolett stråling og stjernevinder fra nærliggende varme, massive stjerner. Disse kreftene fjerner lettere materiale, og etterlater den tette kjernen som peker bort som en hale — en klassisk kometkule. Skjult inne i det støvete hodet kunne det være frøene til fremtidige stjerner, stille kollapsende under sin egen tyngdekraft. Dette fantastiske bildet er ikke bare øyegodteri — det minner oss om hvordan dybde og tilfeldighet skaper noen av universets mest surrealistiske optiske illusjoner. Det som ser ut som nært forestående kosmisk blodbad er faktisk to urelaterte objekter, adskilt av enorme epoker av rom, perfekt lagt over hverandre i vårt syn. En vakker løgn fortalt av lys og CTIO/NOIRLab/DOE/NSF/AURA; Bildebehandling: T.A. Rector (University of Alaska Anchorage), D. de Martin & M.