I 1500 startet menneskeheten det største naturlige eksperimentet i historien. Skip krysset hav. Imperier ekspanderte. Hele kontinenter ble gjenbefolket. Europeere bosatte seg i Amerika, Australia og New Zealand – og tok med seg ikke bare flagg og grenser, men også ferdigheter, normer, teknologier og måter å organisere samfunnet på. I århundrer har vi diskutert hvorfor noen land ble rike, mens andre forble fattige. Var det fruktbar jord? Klima? Naturressurser? Eller noe dypere? Denne massemigrasjonen gir oss en sjelden måte å teste spørsmålet på. Hvis stedet betydde mest, burde den nye verden fortsatt være fattig—jord, klima og geografi endret seg ikke. Hvis mennesker betydde mest, burde velstand følge befolkningene uansett hvor de går. Dataene er entydige. Hvor rikt et land er i dag avhenger langt mer av hvor teknologisk avanserte dets genetiske forfedre var i 1500 (r = 0,7) enn av hvor teknologisk avansert stedet selv var (r = 0,4). Derfor er USA, Canada, Australia og New Zealand – blant de minst teknologisk avanserte stedene i 1500 – nå blant de rikeste på jorden. Geografien deres ble ikke bedre; deres menneskelige kapital gjorde det. Folket skaper landet, velg folket ditt med omhu.