Diskusjonen mellom fire personer ser ut til å være fire perspektiver, men faktisk er én person delt inn i fire stemmer: Peicai – lengsel etter anerkjennelse og frykt for å miste autonomi; Odyssey – det kalde overjeget, som alltid spør «hvorfor er du»; Dong Zhen – en pragmatiker, kostnads- og tidsverdien av datamaskiner; Divine Fish – innrømmer at dette er en «tributt» og aksepterer et visst tap. Peicai innrømmer at kognitive skjevheter eksisterer, men undervurderer omfanget av selvbedrag. Kjernespørsmål: Hvordan skille mellom «å se sannheten» og «rasjonalisere følelsesmessige beslutninger»?