Markarian 178 ligger omtrent 65 millioner lysår unna i stjernebildet Canes Venatici (selv om nylige Hubble-observasjoner plasserer lignende objekter i Store Bjørn-kontekster – astronomien elsker sine kosmiske skjellspill), og Markarian 178 er ingen vanlig veggblomst i universet. Denne kompakte, uregelmessige dverggalaksen brenner med voldsom stjernefødsel, og stråler ut et elektrisk blått skjær som skriker «ung, varm og rastløs». Det er et kortbærende medlem av den eksklusive Markarian-katalogen—en samling på over 1 500 galakser utpekt av den armenske astrofysikeren Benjamin Markarian for sin blendende ultrafiolette glans, et tydelig tegn på massive nyfødte stjerner som rasende tennes inni. Ikke la deg lure av dens lille størrelse: sammenlignet med kjemper som Melkeveien, kan Markarian 178 være liten, men det er en absolutt fyrverkerifabrikk. Tette stjernebarnehager produserer klynger av strålende unge stjerner, og lyser opp dens kaotiske, flekkete struktur som et kosmisk bål. Blant dem finnes sjeldne, ultramassive Wolf-Rayet-stjerner—gigantiske beist som kaster av seg sine ytre lag i kraftige stjernevinder før de til slutt detonerer eller kollapser til sorte hull eller nøytronstjerner. Disse små kraftpakkene er mer enn bare pene bilder; astronomer verdsetter dverggalakser som Markarian 178 som levende fossiler—små byggeklosser som avslører hvordan de første generasjonene av stjerner formet de kjemiske ingrediensene i alt vi ser i dag, og gir et vindu rett tilbake til universets rå, turbulente ungdom. Fanget i imponerende detalj av NASA/ESA Hubble-romteleskopet.