Jeg skummet nettopp gjennom alle 80 sidene av rapporten fra NYC Mayor's Office to Combat Antisemitism. En kort oppsummering av det som faktisk virker å være et overraskende godt dokument: 🔸️Dette er ikke en studie og ikke en symbolsk fordømmelse av hat. Det er en politisk plan bygget på en brutal konklusjon. Antisemittisme i New York er verken marginal eller episodisk. Det er systemisk, tilpasningsdyktig og uforholdsmessig voldelig. Å behandle det som bare en annen kategori av skjevhet har mislyktes. 🔸️Tallene forklarer hvorfor. Jøder utgjør omtrent 11 prosent av New York Citys befolkning. I 2024 var de ofre for 54 prosent av alle hatkriminaliteter. Tidlig i 2025 økte dette til 62 prosent. Det er ikke et oppfatningsproblem. Det er en styringssvikt. 🔸️Rapportens kjerneargument er at antisemittisme ikke kan bekjempes med generelt språk og bekymringsfulle uttalelser. Byer er veldig flinke til å fordømme hat og veldig dårlige til å bygge håndhevbare systemer for å stoppe det. Denne rapporten handler om å fikse det. 🔸️Den sier også tydelig noe mange tjenestemenn unngår. Moderne antisemittisme er uatskillelig fra angrep på jødisk selvbestemmelse. Ikke all kritikk av Israel er antisemittisk, og rapporten sier det tydelig. Men å late som om delegitimering av sionisme ikke har noen forbindelse til vold mot jøder, motsies av dataene siden 7. oktober. Jøder blir ikke spurt om sin politikk før de blir trakassert eller angrepet. De blir målrettet som jøder. 🔸️Rapporten er også uvanlig ærlig når det gjelder offentlig kommunikasjon. Den kritiserer langlister av fordømmelser og betingede uttalelser som utvanner eller avgrenser når jøder er ofrene. Den hevder at denne typen språk gjør jødisk sikkerhet betinget og forhandlingsbar. 🔸️Løsningen som tilbys er ikke bedre retorikk, men infrastruktur. Et dedikert antisemittismekontor med autoritet. En klar definisjon gjennom IHRA slik at byråene opererer ut fra samme virkelighet. Å tette håndhevingsgapene rundt protester som retter seg mot gudshus. Å forhindre at byens midler brukes til diskriminerende politiske kampanjer. 🔸️Rapporten er tydelig på at presidentordre ikke er nok. Hvis byen mener alvor, må disse retningslinjene skrives inn i loven og håndheves konsekvent. 🔸️Dette dokumentet prøver ikke å overbevise aktivister. Den forteller regjeringen hva den må gjøre hvis den faktisk har til hensikt å beskytte jødiske innbyggere. 🔸️Og det tar opp ett siste poeng som betyr noe. Antisemittisme er ikke bare et jødisk problem. Det er en test på om en by kan forsvare borgerrettigheter når politikken er stygg og presset reelt.