I slutten av januar 2026 avduket astronomer imponerende nye bilder fra Gemini North-teleskopet som sitter på toppen av Mauna Kea, Hawaii — bevis på at kometen C/2025 K1 (ATLAS), en uberørt vandrer fra den fjerne Oort-skyen, dramatisk seg selv i stykker. Denne iskalde inntrengeren overlevde modig sin brennende nære kontakt med solen 8. oktober 2025, men den nådeløse kombinasjonen av brennende varme, tidevannspåkjenninger og piskende solvind knuste endelig dens skjøre, ruinefylte kjerne — en løst sammenlimt blanding av eldgammel is, støv og stein som var igjen fra solsystemets kaotiske fødsel. Side-ved-side time-lapse-magi fra 11. november og 6. desember 2025 avslører den hjerteskjærende evolusjonen: det som startet som en enkelt (allerede skjør) kjerne, splittet seg i minst fire distinkte glødende fragmenter, noen nå drivende fra hverandre med tusenvis av kilometer. Disse bitene pulserer og flimrer uavhengig av hverandre — lysner, dempes, skifter — mens de slipper ut materiale og sakte forsvinner inn i tomrommet. Enda mer slående: kometens karakteristiske smaragdgrønne koma (forårsaket av glødende diatomisk karbon, C₂) har gitt plass til en varmere gyllen nyanse, noe som signaliserer at disse flyktige karbonkjedemolekylene stort sett har kokt bort eller blitt uttømt i oppløsningskaoset. Dette er ikke bare kosmisk fyrverkeri — det er en sjelden, første rad-disseksjon av et av de eldste og mest urørte objektene i vårt solsystem. Når fragmentene oppløses under solens blending, eksponerer de sine indre lag, noe som gir forskere et sanntidsinnblikk i de primitive byggesteinene som dannet planeter for 4,6 milliarder år siden. Showet varer ikke evig. Disse bitene, som allerede forsvinner raskt (ligger rundt magnitude 14 tidlig i 2026), vil fortsette å smuldre, spre støv og gass, og til slutt forsvinne i mørket — kanskje noen som blir kastet ut helt fra solsystemet på hyperbolske baner. Fanget i utsøkt detalj av den 8,1 meter høye Gemini North (en del av International Gemini Observatory, drevet av NSF NOIRLab), gjør disse bildene en stille død til en spektakulær lærepenge i skjørhet og vold ute i verdensrommets dype frost. En påminnelse: selv kometer — de spøkelsesaktige «skitne snøballene» — får dramatiske slutter når de våger å danse for nær stjernen vår. Kilde: NSF NOIRLab / International Gemini Observatoryspace.