Pluto ble oppdaget 18. februar 1930 av Clyde Tombaugh ved Lowell Observatory (med den offisielle kunngjøringen kort tid etter, 13. mars). Dens sideriske omløpstid er omtrent 248 jordår (mer presist ~247,94–248,09 år, avhengig av den eksakte verdien som brukes). Fordi omløpstiden er så lang, og oppdagelsen skjedde på et bestemt punkt i Plutos elliptiske bane, har Pluto ennå ikke returnert til samme baneposisjon som da den først ble observert. Å legge til ~248 år til oppdagelsesdatoen i 1930 gir milepælen at Pluto fullfører sin første fulle bane siden oppdagelsen rundt 23. mars 2178. Denne datoen forekommer konsekvent i pålitelige kilder, inkludert beregninger fra astronomer og populærvitenskapelige medier (f.eks. Live Science, IFLScience og til og med Wikipedias baneoppsummering). Dette er ikke datoen for Plutos neste perihel (nærmeste tilnærming til solen)—det fant sist sted 5. september 1989, med det neste i omtrent 2237—men snarere fullføringen av en full ~248-års syklus fra observasjonsstartpunktet i 1930. Det overordnede poenget i teksten er helt riktig: dette fremhever de enorme tidsskalaene i det ytre solsystemet sammenlignet med menneskets levetid og nedskrevne historie. I de ~96 årene siden oppdagelsen (per 2026) har Pluto passert mindre enn 40 % av sin bane. Store fremskritt—som New Horizons-flyforbiflyvningen i 2015, som avslørte dens komplekse geologi, hjerteformede nitrogenis-slette (Tombaugh Regio), fjell og disig atmosfære—har skjedd i løpet av en brøkdel av ett «plutonsk år». Fremtidige generasjoner vil oppleve hele løkken, potensielt med enda mer avanserte teleskoper eller oppdrag som kontinuerlig minner oss om at astronomi ofte opererer på generasjons- eller til og med flergenerasjonstidsskalaer, spesielt for transneptunske objekter i Kuiperbeltet. Plutos reise fra en uklar fotografisk prikk i 1930 til en rikt detaljert verden etter New Horizons, alt før den fullfører én bane, setter virkelig det langsomme, majestetiske tempoet i utviklingen av fjerne solsystemer i perspektiv. Kilder som samsvarer med dette inkluderer NASA Science-sider, Wikipedias Pluto-artikkel (som siterer baneelementer), og artikler fra Live Science og IFLScience.