Jeg mener at spenningen mellom tokens og egenkapital ved oppkjøp er misforstått.* For det første er det trygt å anta at Circle/Axelar-avtalen var et oppkjøp, ikke en overføring av IP/eiendeler/kunder osv. Klagen fra AXL-innehaverne er forståelig: de fikk ingenting, og tokenet mistet raskt verdi. Etter deres syn har teamet en etisk forpliktelse til å støtte en eiendel de antakelig allerede har solgt mye av. Men det åpenbare problemet er at tokenholdere ikke eier noe som Circle ønsker. Det finnes ingen proprietær IP, ingen kontantstrøm, ingen kunder eid av verken AXL-eiere eller Interop Labs. Det eneste som er verdifullt for Kjøperen, er teamet. Det finnes et gyldig moralsk krav som tokenholdere kan fremme mot teamet, men problemet er at det å dirigere inntektene fra et oppkjøp mot tokenholdere skader kjøperen. Fra Circles perspektiv er betalinger til AXL-innehavere døde penger, og selv at Interop Labs-teamet ensidig betaler sine egne penger til tokenholdere ville være suboptimalt for Circle – de pengene er ment å insentivere og beholde teamet til å jobbe for Circle, ikke for å betale ned en moralsk gjeld som Circle sannsynligvis ikke anerkjenner. Det er et mer interessant spørsmål om VC-er bør delta i et oppkjøp, gitt at de allerede har mottatt tokens. Hvis investeringen var strukturert som både egenkapital + tokens, har ikke teamet egentlig noe valg. * For det det er verdt, solgte et pre-token kryptoselskap i 2021