Dette dukker ofte opp i revisjonsstudier som baserer seg på navn for å signalisere rase. (Andre metoder for å signalisere løp, som bilder, er definitivt langt verre.) Jeg føler meg kvalifisert til å si noe om dette, siden jeg skrev en oppgave om dette emnet. Rasifiserte navn signaliserer både rase og klasse. Om dette utgjør en designfeil eller en styrke, avhenger imidlertid av den aktuelle vurderingen. Med andre ord er det ikke klart om klasseoppfatninger representerer en «egenskap, ikke en feil» eller en «feil, ikke en egenskap». Funksjon, ikke en feil: under dette rammeverket er klasse en mekanisme som driver rasediskriminering. En del av årsaken til rasediskriminering er at folk gjør antakelser om hvilken klasse personen har kontakt med – noen ganger til tross for flere klassebaserte signaler. Det finnes et argument for at det å ikke korrigere for klasse er det mest økologisk gyldige å gjøre. Klasseoppfatninger er en del av hvordan rasediskriminering fungerer i den virkelige verden. Å forsøke å «holde klassen konstant» risikerer å blokkere en viktig mekanisme. Her er estimand den totale effekten av å bli oppfattet som en rasemessig minoritet, inkludert klassebaserte slutninger som persepsjon utløser. Feil, ikke en funksjon: under dette rammeverket er klasse et problem som bør fjernes. Her ser du på en helt annen størrelse. Klassebaserte slutninger behandles som et forurensende signal. Her handler justering for klasse ikke om realisme, men om konseptuell klarhet. Her er estimatet den direkte effekten av rase, netto av oppfattede klasseforskjeller. Denne estimanden er mer abstrakt. Man kan hevde at det er mindre reflekterende for beslutninger i den virkelige verden. Og man kan hevde at det er mindre politisk relevant hvis klasseinferens i seg selv er rasialisert Til syvende og sist svarer imidlertid disse to tilnærmingene på forskjellige, men like legitime, spørsmål. Alt avhenger av hvilket spørsmål du prøver å svare på. Til slutt vil jeg påpeke at denne uenigheten ikke handler om kompetanse i forskningsdesign—det handler om teori. Er klasseoppfatninger nedstrøms rase, eller kan de skilles fra den? Er målet å måle diskriminering som opplevd, eller diskriminering i prinsippet? Vil vi ha realisme eller nedbrytning? Alt dette krever at vi tar bevisste beslutninger i eksperimentene våre.