Fingleton-gjennomgangen avslørte hvordan et fokus på «prosess fremfor resultat» har gjort Storbritannia til det dyreste stedet i verden å bygge kjernekraftverk. Statsministeren ønsker nå å anvende lærdommene på hele den britiske økonomien. Her er 3 steder å starte: - Bygningssikkerhet: Over 30 000 boliger sitter fast i BSR-backloggen. Store rimelige ordninger gjort uholdbare av Second Staircase Rules. Årslange ventetider på godkjenning for enkle leilighetsrenoveringer. - Trikker: Britiske trikker koster dobbelt så mye som det europeiske gjennomsnittet. Vi selger langt flere forsyningsselskaper enn internasjonale motparter. Ordninger som tar biler av veien og reduserer luftforurensning, må fortsatt gjennomføre omfattende miljøkonsekvensvurderinger. Byer trenger spesiell tillatelse fra DfT for å bygge en trikk (det tar år å få tak i). - Innkjøp: Når staten kjøper varer, velger den budgivere ikke bare basert på «verdi for pengene», men også «sosial verdi». Dette gjenspeiler fordeler som opplæring av folk, å være 'grønn' og mangfold i arbeidsstyrken. Det er en fin idé i teorien, men realiteten er at hver eneste SME må fylle ut hundrevis av sider og melde seg på meningsløse krav. Store selskaper kan navigere i det, oppstartsbedrifter og SMB-er kan ikke. En nylig rapport sa at et teknologiselskap (underleverandører) ble tvunget til å gjennomføre mangfoldstrening som en del av entreprenørens anbud.