En humanoid robot har nettopp gått 106 km fra Suzhou til Shanghai. Det satte verdensrekord. Men her er det som virkelig betyr noe. Roboten kunne bare gå om natten. Mellom kl. 22 og 06.00. Hvorfor? Sikkerhetsbekymringer. Uklare veirettigheter. Ingen ladeinfrastruktur underveis. Den kan gjenkjenne røde lys, men vet ikke når de blir grønne. Den trenger et støttekjøretøy som følger etter for batteribytte. Teamet måtte bruke "semi-autonom" modus i stedet for full autonomi. Dette er det virkelige gapet mellom labdemonstrasjoner og utrulling. Å få en robot til å hoppe og gjøre baklengs saltoer er imponerende. Å få den til å gå pålitelig i flere timer under uforutsigbare forhold er ingeniørkunst. Roboten falt ikke én eneste gang under hele reisen. Det er fremgang. Men samfunnet er ikke klart ennå. Ingen ladestasjoner. Ingen klare regler. Ingen juridisk ramme for hvor roboter skal gå. Vi bygger humanoide roboter for den virkelige verden. Men den virkelige verden var ikke bygget for humanoide roboter.