Det store sosiologiske spørsmålet jeg alltid stiller: Hvis vi lever i en verden der >50 % av amerikanske offentlige utgifter bare er omfordeling av rikdom, og sannsynligvis >50 % av BNP brukes av statlige, ideelle organisasjoner eller juridisk privilegerte sektorer – i hvilke henseender har vi egentlig et "kapitalistisk" samfunn?

Fortsetter vi bare å kalle det fri markedskapitalisme til tallene bokstavelig talt er 100,0 %? Ville det være fornuftig å beskrive et samfunn som kapitalistisk der 99,0 % av BNP ble brukt under ikke-markedsmessige omstendigheter? 80%? 60%? 40%? Vi ligger trolig på rundt 50-60 %.

Vi lever åpenbart ikke i et økonomisk kommunistisk samfunn av sovjetisk stil. Men hvis vi heller ikke lever i et fritt markedskapitalistisk samfunn, hva er egentlig samfunnet vårt? Hva slags økonomi har vi egentlig? Vi har ikke engang en god stenografi for det.

Så, gitt de åpenbare teoretiske fordelene ved genuint frie markedskapitalistiske samfunn, hvordan kan det ha seg at ingen slike samfunn eksisterer i dag? I teorien burde frimarkedskapitalistiske samfunn lett utkonkurrere markedsintervensjonistiske samfunn. Likevel ser vi empirisk det stikk motsatte.