NASA vil sende «organer-på-en-chip» på en måneflyvning i AVATAR-eksperimentet. AVATAR-studien (Virtual Astronaut Tissue Analog Response) vil bruke unike «organ-på-en-chip»-enheter for å studere effektene av dypromsstråling og mikrogravitasjon på menneskers helse. Chipene vil inneholde celler fra Artemis II-astronauter og vil følge dem på deres omtrent ti dager lange reise rundt Månen. "Organ-on-a-chip" er en miniatyrenhet, på størrelse med en USB-minnepinne, som hjelper til med å forstå og deretter forutsi hvordan en bestemt kropp reagerer på ulike faktorer, som stråling eller et nytt legemiddel. Disse chipene inneholder levende menneskeceller dyrket for å simulere strukturen og funksjonen til spesifikke organregioner, som hjerne, lunger, hjerte, bukspyttkjertel og lever. Brikkene kan kobles sammen for å simulere samspillet mellom organer, noe som er viktig for å forstå hvordan hele kroppen reagerer på stressfaktorer eller behandlinger. Artemis II-oppdraget vil bruke chips laget fra hematopoietiske stamceller og hematopoietiske progenitorceller hentet fra blodprøver samlet inn av mannskapet selv. Disse cellene dannes i benmargen, som er et av de mest følsomme organene for stråling og spiller en nøkkelrolle i hematopoiese. Derfor er forskere ivrige etter å forstå hvordan stråling fra det dype rom påvirker dette organet. Denne forskningen kan gi innsikt i hvordan strålebehandling og cellegiftlegemidler brukt i kreftbehandlinger påvirker dannelsen av blodceller. Derfor gjør viktigheten av benmargsforskning både for fremtidige romferder til Månen og Mars, samt for medisin på jorden, det til et ideelt studieobjekt. Ved retur vil forskerne utføre RNA-sekvensering av individuelle celler for å fastslå hvordan genaktiviteten har endret seg og sammenligne dataene med resultatene fra en parallell studie på jorden.