Jupiters rolige, båndede ytre skjuler en turbulent hemmelighet dypt inni seg. På avstand virker planetenes konge nesten bedragersk enkel—virvlende skyer av hydrogen og helium. Men NASAs Juno-oppdrag har revet bort den illusjonen, og avslørt et vilt komplekst interiør som er alt annet enn ensartet. Ved å bruke Junos ultrapresise Gravity Science-instrument har forskere avdekket at Jupiter huser hele 11 til 30 jordmasser av tunge grunnstoffer—ofte kalt «metaller» i astronomi (tenk karbon, oksygen, nitrogen og steinete/isete materialer). Disse er ikke jevnt fordelt over hele planeten; i stedet er de sterkt konsentrert mot midten, og skaper en lagdelt, ujevn struktur. Denne oppdagelsen snur lenge holdte teorier om gasskjempedannelse på hodet. Klassiske modeller favoriserte Jupiters vekst ved forsiktig å feie opp små småstein fra den tidlige soltåken. Men den ujevne metallfordelingen peker på en mer dramatisk opprinnelseshistorie: Jupiter slukte sannsynligvis massive steinplanetesimaler—byggesteiner på størrelse med små planeter—tidlig i sitt liv. Disse tunge bitene stupte dypt inn i den unge Jupiters gravitasjon lenge før planeten raskt fråtset i enorme mengder gass. I motsetning til lette småstein som lett kunne spres bort, sank disse massive planetesimalene innover og beriket det dype innre. Dette hybride «planetesimal-dominerte» scenariet forklarer dataene bedre enn ren småsteinsakkresjon. Enda mer overraskende? Jupiters indre rører seg ikke som en kokende gryte, slik generasjoner av modeller trodde. Dyp konveksjon er overraskende begrenset, og etterlater lag som forblir sta adskilt. Dette utfordrer alt vi trodde vi visste om hvordan materiale sirkulerer inne i gasskjemper. Konsekvensene strekker seg langt utover vårt solsystem. Hvis andre gigantiske eksoplaneter deler denne lagdelte, metallberikede strukturen, kan teleskoper som James Webb undervurdere sitt sanne innhold av tunge grunnstoffer – og potensielt omskrive hvordan vi tolker fjerne verdener. Jupiter er ikke bare en kjempe—det er en kosmisk Rosettasten, som tvinger oss til å tenke nytt om hvordan planeter blir til og utvikler seg gjennom galaksen. FORSKNINGSOPPGAVE Y. Miguel et al., "Jupiters inhomogene omslag", Astronomy and Astrophysics (2022)