Hvis du spør introverte hvordan de vil føle det å omgås fremmede, spår de at det blir en elendig opplevelse. Men etterpå føler de seg nesten alltid bedre. Det har vært flere studier på dette temaet—ekstroversjon, og spesielt hvordan introverte føler det når du forteller dem, i en forskningssetting, at de skal oppføre seg mer ekstrovert. Forskere vil invitere introverte og be dem på forhånd om å forutsi hvordan de tror de vil føle seg: Vi skal be deg gå ut, snakke med folk, starte samtaler—hvordan tror du det vil føles? Og svaret er nesten alltid negativt. En eller annen versjon av: Dette kommer til å bli kjipt. Jeg gleder meg ikke til det. De forventer å føle seg tappet eller ukomfortabel. Men så gjør de det faktisk – snakker med fremmede, starter samtaler, oppfører seg utadvendt. Og etterpå, når de blir spurt hvordan det føltes, sier de konsekvent at de likte det mer enn de hadde forventet. Dette funnet har blitt gjentatt i flere studier. Det er ikke overraskende at ekstroverte føler seg bra når de oppfører seg ekstrovert. Det som er enda mer interessant, er at introverte vanligvis også gjør det—i hvert fall mer enn de forutser. En nyttig analogi er treningssenteret. Selv folk som liker å trene føler motstand på forhånd. Vil jeg virkelig gjøre dette i dag? Men når de først går, føler de seg nesten alltid bedre. Sosial interaksjon ser ut til å fungere på samme måte: forventningsfull frykt på forhånd, etterfulgt av en mer positiv belønning når de faktisk gjør det.