Jeg leverte pizza i 5 år. Du lærer mye om folk ved hvordan de åpner inngangsdøren. Det var julaften. Jeg var bitter. Jeg ville være med vennene mine, men jeg trengte tipsene. Min siste tur var til et motell i utkanten av byen. Ikke et hyggelig sted. Jeg banket på rom 104. Døren åpnet seg, og en liten jente, kanskje 6 år, sto der i pysjamas. Bak henne satt faren på sengekanten med hodet i hendene. Rommet var tomt bortsett fra noen få poser. "Pizza!" pep jenta. Faren så opp. Han tvang frem et smil. Han kom til døren og telte opp nøyaktige byttepenger. krøllete og mynter. "Behold vekslepengene," sa han. Det kostet 50 cent. Jeg overleverte esken. Det var bare en liten ostepizza. "God jul," sa han stille. Jeg gikk tilbake til bilen min. Jeg satt der et øyeblikk. Jeg så på de 80 dollarene i tips jeg hadde tjent den kvelden. Jeg tenkte på den lille jenta. Jeg kjørte til døgnåpen matbutikk. Jeg kjøpte en ferdigkokt skinke, en pai, en gallon melk og en billig bamse med kosedyr. Jeg gikk tilbake til rom 104. Jeg banket på. Faren åpnet den, og så forvirret ut. "Leveringsfeil," sa jeg. "Lederen sa at dette følger med bestillingen. Bonus for høytiden." Han så på posene. Han så på meg. Han visste at det ikke var en feil. Haken hans begynte å skjelve. Han sa ikke et ord. Han rakte bare ut hånden og tok hånden min, grep den hardt. Jeg kjørte hjem med 0 dollar i lomma. Beste julen jeg noen gang har hatt. Verden er hard. Vær myk. Anonym