Jeg mener at eksklusiv brennevin (Moutai, Wuliangye, Luzhou Laojiao) er den beste forretningsmodellen i Kina, og det finnes ingen Hvorfor sier du det? Fordi det har nesten perfekte forretningsegenskaper: 🌞 Ekstremt sterk kontantstrøm: Det er rikelig med kontanter i boken, og det er ikke slik at teknologiselskaper trenger kontinuerlige investeringer i forskning og utvikling. 🌞 Lav kostnad, høy fortjeneste: produkter har ingen holdbarhet, lave produksjonskostnader, og jo eldre lageret er, desto mer øker verdien – nesten som en «lyve og tjene»-virksomhet. Netto fortjenestemargin har holdt seg over 25 % hele året, og ROE leder alle livets områder. 🌞 En million fordeler: de merverdifulle egenskapene til årgangsvin gjør varelageret til en ressurs i stedet for en byrde. 🌞 Urokkelig merkevaregrav: Mao Wulus merkevareoppbygging og kulturelle konnotasjon har dannet et oligopolmønster i det eksklusive markedet. Det er rett og slett umulig for nye aktører å gjenskape denne kombinasjonen av historie, kultur og forbrukersinn. 🌞 Stabilt konkurranselandskap: Innen eksklusiv sprit er det etablert en klar headcamp, og det vil ikke være noen forstyrrende nye aktører. Å holde seg til reglene, ikke endre eller innovere, er det beste. Derfor mener jeg at investorer som investerer i eksklusive alkoholaksjer er de som virkelig forstår verdiinvestering. Den nåværende verdsettelsen er på et historisk lavt nivå (noen utbytteavkastninger overstiger 5 %), og jo mer den faller, desto flere muligheter har den til å øke sin posisjon. Hold det tålmodig i noen år, vent på rotasjon og gjenoppretting av bransjen, og hent gradvis inn kostnadene ved å stole kun på høye utbytter. Å spise utbytte vil være en uforlignelig fordel med eksklusiv alkohol. Dette er ikke en kortsiktig hype, men en venn av tiden – forretningsmodellen for eksklusiv alkohol kan tåle prøven av sykluser.