Jeg påpekte at «tanking», etter min mening, ikke er like viktig som overkommelighet. Jeg ønsket å gi litt kontekst. Jeg tror noen i denne diskusjonen undervurderer den langsiktige verdien og viktigheten av at familier går fra å være forpliktet til et lag til å følge spillere. Når en familie har råd til å komme på en kamp, gjør de det. Det er et unikt, samlende arrangement som skaper utrolige minner.  Når de kommer som familie, blir de ikke bare fans av et lag og spillerne, de blir også en "Mavs-familie".   Det er denne forbindelsen som gjør idrett annerledes enn alle andre virksomheter.  Det er en forbindelse som skaper en emosjonell forbindelse, forhåpentligvis i flere tiår.    Dette er grunnen til at Mavs hadde billetter til 2 dollar en stund.  Det er derfor David Stern innførte billetter til 10 dollar etter lockouten på 90-tallet.  Det er derfor hver Mavs-kamp hadde 4 000 billetter under 19 dollar.   Matematikken er marginalinntekten fra en økt billettpris kontra den økte verdien av familier som er forpliktet som "Mavs-familier".   Jeg ga opp sannsynligvis 15 dollar per billett eller 60 000 dollar per kamp.  2,4 millioner dollar i året.   Det er mye penger, inntil du sammenligner det med hva det koster i markedsføring, reklame og kampanjer for å prøve å nå ut til alle familiene du har priset ut av spill.  Og så legg til kostnaden for å kunne se kamper på streaming og på gammel TV.  Heller ikke billig.  Det betydde at vi delegerte forbindelsen vår til fansen, vår evne til å knytte bånd til familier i generasjoner, til sosiale medier, streamere, podkaster, e-postnyhetsbrev og den synkende innflytelsen fra tradisjonelle medier.  Etter min mening er det en stor feil.  Hvis du kun ser på årets inntekter, tok jeg feil i min tilnærming.  Hvis du ser på flere tiår, var målet mitt å gjøre hver familie i Dallas til en Mavs-familie.  Ikke for å maksimere årets P&L. Jeg trodde det ville gi langt mer enn bare økonomisk verdi. Ingenting gjorde mer vondt enn å se fans i motstanderens drakt.  Eller å prise billettene våre så høyt at fans solgte billettene sine for å ha råd til sesongkort, eller heller ville tjene penger enn å gå på kampen.  Dette fører til at motstanderlagets fans er høyere enn våre fans.  Etter min mening var dette den største fornærmelsen mot en eier og mot spillerne som går på banen.  Hvis hjemmekampen din ikke er en hjemmekamp, er den en fiasko.  Dette er grunnen til at jeg satt på tribunen og ikke i suitene.  Det er derfor jeg gjorde e-posten min offentlig. Så jeg kunne knytte kontakt. For å spørre. Å lytte.  En ting med Mavs-spill under min periode, vi satte pris og spillopplevelse først.   Vi vinner kanskje ikke hver kamp, men vi skulle finne en måte å sørge for at hver forelder fikk livets glede ved å se barna sine stråle hele kampen.  Eller paret på date hadde mye å snakke og smile over.   Minnene vi kan skape, kan vare livet ut.  Og de minnene skaper Mavs-familier.   Det er langt mer verdifullt for teamet enn noe annet. Ingen spiller vil spille for alltid. Men bildene i hjemmene av familier sammen på kamp, alle i mavs-utstyr, når barna var på skolen. Så da de fikk barn. Så generasjoner og utvidede familier sammen, alle knyttet sammen av Mavs. Alt på bilder rundt i huset. Hva er muligens mer verdifullt for en organisasjon enn det? ...