Jupiters nordlys har nettopp fått en stor oppgradering i høyenergi-avdelingen! Røntgenøyne fra ESAs XMM-Newton- og NASAs Chandra-observatorier har knekt koden: i motsetning til jordens velkjente elektrondrevne «nordlys» som glitrer i synlige farger, flammer Jupiters superintense nordlys med røntgenstråler drevet hovedsakelig av tunge ioner—oksygen og svovel—ikke bare lette elektroner. Disse ladede skapningene stammer fra de nådeløse vulkanske fyrverkeriene på Jupiters måne Io, den mest geologisk aktive verdenen i vårt solsystem. Ios massive utbrudd spyr konstant ut svovel- og oksygengasser ut i verdensrommet, hvor Jupiters kolossale magnetfelt fanger dem, ioniserer dem og akselererer dem til ekstreme hastigheter. Ionene "surfer" deretter elektromagnetiske bølger langs magnetfeltlinjer, og krasjer inn i planetens øvre atmosfære som kosmiske rivningskuler. Når de treffer, gjennomgår de ladningsutveksling med atmosfæriske gasser, som fjerner elektroner og slipper løs de karakteristiske høyenergetiske røntgenutbruddene. Resultatet? Pulserende røntgenflammer som kan frigjøre gigawatt med kraft—nok til å konkurrere med Jordens kraftverk—og varierer i rytme mens Jupiters enorme magnetosfære danser med innkommende solvindtrykk. Dette snur på hvordan vi tror planetariske nordlys fungerer. Jordens versjon er for det meste elektron-lysshow; Jupiters er et tung-ion-demoleringsderby. Enda mer oppsiktsvekkende: den viser at en månes geologi direkte kan drive en planets romværdrama, og skape en direkte bro mellom vulkansk aktivitet og magnetosfærisk fysikk. Funnet omskriver ikke bare Jupiters regelbok—det gir oss en fantastisk mal for å dekode nordlys (og magnetosfærer) rundt fjerne eksoplaneter som kretser rundt magnetisk hyperaktive stjerner. Hvem visste at Ios vulkaner i hemmelighet drev et av solsystemets villeste lysshow? Disse fantastiske utsiktene fanger Jupiters polare røntgennordlys i lilla raseri (overlagt optiske/Hubble-bilder), det glødende magnetiske kaoset, og Ios vulkanske plumer som spruter materiale som nærer hele spektaklet. Kildekreditter: ESA (XMM-Newton), NASA (Chandra X-ray Observatory), relaterte studier i tidsskrifter som Science Advances (gjennombrudd i 2021 om ionesurfingsmekanismen). Universet fortsetter å levere episke overraskelser!