Hvis dette er tilfellet, burde ARB-tokenet ha gjort det veldig bra, for å være ærlig. Den har anstendig vekst, statsobligasjonen vokser (tidsøkning), men tokenprisen er deprimerende. Det burde vært mer diskusjon om hvordan verdi overføres til token-innehavere, fordi mange av disse finansielle modellene antar at token = egenkapital og at token = en del av kaken. Dette er en stor, brå antakelse som må antas før vi kan gå videre, etter min mening. Ellers har vi egentlig ikke falsifiserbarhet. Skyldes dårlige tokenpriser mangel på tilbakekjøp, dårlige vekstutsikter, eller at markedet tar feil og undervurderer tokenen? Det hadde vært kult å se om det finnes noen studier på dette. Hvis ikke, krangler vi bare i sirkler. Kanskje det kontrafaktiske til dette er Tensor etter CB-anskaffelsen? Uansett, jeg tror hovedfeilen med slike diskusjoner er at det rammer inn temaet som en slags falsk dikotomi—der protokollgründere på en eller annen måte må avveie mellom bedriftsverdistyring (mekanismer for å returnere verdi) og forretningsstrategier (vekst). Jeg er ganske sikker på at du samtidig kan vokse et selskap samtidig som du har en mekanisme for å returnere verdi. (Apple begynte å utbetale utbytte i 2012 etter noe press, og er fortsatt en kjempe i dag). Jeg tror dette er mer et veldig stivt spørsmål om bedriftsfinans og treasury management enn noe kontroversielt. Det burde være åpenbart for alle at hvis du er et tidlig fase-selskap, så reinvesterer du åpenbart for vekst og ikke for å sprøyte ut inntjeningen, haha. Til syvende og sist, når investorer investerer kapital i virksomheten din, forventer de en avkastning. Hvis ikke, bør kapitalen brukes andre steder fra investorens synspunkt.