I 2025 har det så langt blitt annonsert omtrent 1,17 millioner oppsigelser, noe som markerer det første året siden 2020 at vi har passert 1,1 millioner. Vi ser massive nedbemanninger i alle sektorer, UPS kunngjorde 48 000 kutt, Amazon opp til 30 000, Intel 24 000, og Microsoft, Meta, Verizon slutter seg alle til massakren. En av de virkelige synderne her er AI og automatisering. Bedrifter innser at de kan erstatte hele stillingskategorier med programvare. UPS innfører automatisert sortering, Amazons lagre driver stadig mer robotiserte operasjoner, og alle selskaper spør, hvorfor ansette når vi kan bygge AI? Hvert kvartal bringer nye muligheter som gjør tidligere umulig automatisering plutselig levedyktig. Akselerasjonen er reell, og den blir bare raskere. Men saken er den, dette betyr ikke at økonomien imploderer. Hver større teknologisk forstyrrelse har ødelagt jobber samtidig som de har skapt helt nye. Tenk på minibanker, de drepte ikke bankvirksomheten, de utvidet den. Internett fordampet rubrikkannonser eller skapte digital reklame verdt hundrevis av milliarder. KI vil eliminere lavverdi, repeterende arbeid, eller selskaper blir mer effektive, investerer i nye produkter og trenger folk til å bygge dem. Den virkelige risikoen er ikke permanent tap av jobben, det er en brutal overgangsperiode hvor en 50 år gammel kundeservicemedarbeider ikke umiddelbart kan bli AI-trener. Det er der politikk faktisk betyr noe. Hvis vi håndterer overgangen godt, får vi en ny økonomisk syklus med bedre betalte jobber. Hvis vi ikke gjør det, ser vi på økt ulikhet eller politisk kaos. Uansett vinner selskapene som gjør automatiseringen på kort sikt, men den overordnede historien utspiller seg over de neste 5-10 årene.