Jeg tror jeg skal begynne å prøve å legge til poll crosstabs etter inntektsdecil. Det har vært mange nylige valg der sentrum-venstre-kandidaten eller koalisjonen gjør det bedre blant dem som tjener over medianinntekt (for eksempel 50-200 000) enn blant dem som tjener langt under medianinntekt (30 000 og lavere), som vi nettopp så med ordførervalget i New York. Denne trenden har vært global i den utviklede verden og vedvarende i noen sykluser, og har blitt brukt til å argumentere for klassedealignment og økningen i utdanningsnivå som den viktigste venstre-høyre politiske skillelinjen. Samtidig indikerer de få tilgjengelige inntektsdataene som er mer detaljerte at det finnes en straff for sentral-venstre-kandidater som fortsatt har svært høye inntektsnivåer; i ordførervalget i NYC viser valgdagsmålinger at Mamdani bare lå likt med Cuomo blant husholdninger som tjente 200-299 000 dollar, og tapte de som tjente over 300 000 dollar. Dagens nyhet om at Sveits overbevisende avviste (med 78-22) en folkeavstemning som ville ha etablert en arveavgift på 50 % på boer over 50 millioner CF, bør få oss alle til å undersøke ytterligere om inntektsnivåene fortsatt styrer politiske synspunkter, og om svært økonomisk venstreorienterte posisjoner fortsatt er sterkest nederst på inntektsskalaen. Ærlig talt ville jeg forventet at en skatt som bare ble utløst på så høye formuesnivåer, ville få minst 40 % støtte. Så vi overser tydeligvis noe om drivkraften bak en så uforholdsmessig stor stemme. Men på grunn av mangel på datadetalj vet vi egentlig ikke hvordan befolkningen fordeler seg på dette eller lignende valg på tvers av inntektsskalaen. For øyeblikket har jeg en hypotese om at den sterkeste støtten for aggressive tiltak for å begrense formuesulikhet ikke kommer fra de klassiske arbeiderklasse-/under medianinntektshusholdningene, men fra de lavere trinnene i eliten: profesjonelle som tjener mellom 70. og 90. prosentil av husholdningsinntekten (i Amerika er det husholdninger som tjener omtrent mellom 138 000 og 255 000 dollar). Å få flere Crosstab-data som deler opp meninger etter inntektsdesil kan bidra til å avsløre om politikken vår nå bare drives av utdanningspolarisering, eller om det fortsatt finnes et inntektsdrevet element, med den største splittelsen i økonomisk politikk potensielt blant den øverste tredjedelen av husholdningsinntektene. Er vår store splittelse i økonomisk politikk faktisk reflektert over velgerne, eller bare et mikrokosmos av en bredere intern elitekamp om kulturell hegemoni? Bedre krysstab-data kan hjelpe med å svare på dette.