Pappa kom fra kullstøv og angst. Faren min ble født i en fattig gruveby i det nordøstlige Pennsylvania. Ingen varmtvannsbereder. Badekar på kjøkkenet. Syv barn som badet før skolen mens bestemoren min varmet vann på komfyren. Det var normalt. Slik var livet. Går man langt nok tilbake i slektstreet mitt, er det dagarbeidere, føydale bønder — folk bundet til jorden uten noe å avse. Bestefaren min gruvede kull. Faren min drev en kran. Ingen formue. Bare jobb. Og da arbeidet roet seg, fylte stresset huset. Så du lærer tidlig hvor skjøre ting er. Utgifter versus inntekter. Overtid betyr lettelse. En resesjon betyr frykt. Da jeg var 11 eller 12, fikk jeg en avisrute. I '76 tjente jeg femtifem dollar i uka. Jeg ga det meste til mamma. Beholdt litt for meg selv. Det er der fordelen kommer fra. Når du vokser opp slik, romantiserer du ikke kamp — du planlegger flukten din. Du blir utdannet. Du sikter mot en kontorjobb. Du bestemmer deg for at historien ikke slutter der den startet. Den innsatsen er ikke valgfri. Det er arvet. Elsket denne samtalen med @KevinWSHPod