Det som Aave, Axelar og lignende saker egentlig kommer til overflaten, er ikke dårlig hensikt eller mislykket desentralisering, men uklar struktur. Min oppfatning er at de nåværende styringskonfliktene i krypto ikke handler om dårlige aktører eller at desentralisering «feiler». Det handler mer om uklare grenser mellom tre ting rommet gjentatte ganger har visket ut: - On-chain protokollstyring - off-chain operasjonell utførelse - økonomisk eller juridisk eierskap av immaterielle rettigheter, inntekter og utganger. DAO-er forsøkte å komprimere alle tre til «token = eierskap». Det kan fungere tidlig, men det har en tendens til å gå i stykker etter hvert som prosjektene modnes. Løsningen er ikke ideologisk – den er strukturell. Tokens må være tydelige på hva de representerer og ikke representerer. Styring bør kun dekke det som kan håndheves på kjeden. Og off-chain-enheter bør enten tydelig definere forpliktelser overfor token-innehavere, eller slutte å antyde eierskap der det ikke finnes noen. Hybridmodeller fungerer fint. Tvetydighet er det ikke.