Voyager 1 er menneskehetens fjerneste romfartøy. Men selv etter en million år vil den knapt ha skrapt i overflaten av galaksen. Voyager 1, som ble skutt opp i 1977, har vært på vei bort fra jorden i 48 år. Den beveger seg nå gjennom det interstellare rommet med omtrent 61 000 km/t (38 000 miles per time) – raskt nok til å gå rundt jorden på 40 minutter. Likevel er rommet så enormt at denne brennende farten knapt gjør inntrykk. Om én million år vil Voyager 1 dekke omtrent 330 billioner miles (530 billioner km). Det høres enormt ut – helt til du innser at det bare er omtrent 56 lysår. Til sammenligning er Melkeveien omtrent 100 000 lysår bred. Etter en million år vil ikke Voyager 1 engang ha krysset en tidel av én prosent av galaksen vår. Den vil passere sitt første stjernemøte, en svak rød dverg kalt Gliese 445, på omtrent 40 000 år – og deretter fortsette å drive stille videre. Da vil instrumentene for lengst ha gått i svart, men romfartøyet selv, sammen med sin gyldne plate som bærer lyder og bilder av Jorden, vil fortsette sin ensomme reise.