Vi må virkelig bli enige om hva vi mener med «institusjoner» i kryptoindustrien. Det er sannsynligvis konseptet som skaper mest forvirring i dag – og uten klarhet er det vanskelig å ha meningsfulle samtaler om hvor bransjen er på vei. Før jeg dro til Buenos Aires, tilbrakte jeg to uker i New York for å møte en rekke virkelige institusjoner – banker, kapitalforvaltere og tradisjonelle finansaktører. Og det er veldig klart: det er de som vil drive neste vekstfase i denne bransjen. Alle snakker om den neste milliarden brukere og de neste billionene av eiendeler som vil komme inn i markedet – og det vil uunngåelig komme gjennom dem. Så i Buenos Aires hørte jeg stadig folk snakke om «institusjoner», når det de egentlig mente var kryptoselskaper. Det beste eksempelet var en protokollgrunnlegger som holdt en hovedtale på sitt eget sidearrangement. Han brukte 10 minutter på å diskutere «institusjonaliseringen» av bransjen... bare for å vise en slide med kun kryptobørser og depoter. Det er ikke INSTITUSJONALISERING. Og for å være tydelig: ekte institusjonalisering har så vidt begynt. Veldig få banker eller bedrifter gjør faktisk noe meningsfullt i DeFi i dag – jeg diskuterte akkurat dette punktet i morges med et DeFi-protokollteam. Hvis vi virkelig vil at denne institusjonaliseringen skal skje, må vi være presise i måten vi snakker om det på. Ekte institusjonalisering oppstår når banker, kapitalforvaltere, hedgefond, selskaper, pensjonsfond og forsikringsselskaper begynner å bruke krypto, tilby kryptotjenester eller integrere kryptoinfrastruktur i sin virksomhet. Det er da bransjen går fra å være selvrefererende til å bli en del av det bredere finansielle systemet. Kryptofirmaer er avgjørende byggere – men de er ikke «institusjoner» i tradisjonell forstand. ...