Et hyllestdikt til det iranske folket som motstår det tyranniske regimet i Iran: در راه آزادی På frihetens vei Rosen som blomstrer under tyrannens hæl Vender fortsatt ansiktet mot solen for å helbrede, Selv om den ble knust tusen ganger på jorden, Duften sier noe ingen lenker skjuler. De sier: «Vær stille, underkast deg, og bøy hodet.» Men frihet, når den først er smakt, blir til brød, Sjelen som våkner kan ikke vende tilbake til søvnen, De levende kan heller ikke late som om de er døde. Hva er denne vinen som flyter gjennom frihetens vinstokk? Det er blodet til dem som trakk grensen, Som sa: «Våre barn skal ikke knele som oss,» Og gjorde deres ødelagte kropper til et helligdom. Å Persia, gamle mor, gråt ikke, Dine døtre planter det århundrene skal høste. Natten er lang, men hver stemme som stiger Det er daggry, nærmer seg mens despotene sover. Hauken kan sirkle, men spurvene synger, Tusen spurver lager en fryktløsere vinge, Intet fengsel holder sannheten når den først tar av, Ingen vinter varer når hjertene blir til vår....