Dette minner meg om deler av akademia – det var en professor ved Harvard Law School som ikke publiserte en eneste artikkel som fakultetsmedlem (han hadde en «veldig god studentnote»). På en eller annen måte fikk han fast ansettelse uansett.

Når det er sagt, er en fast stilling gitt til en ikke-publiserende professor fortsatt en bedre ressursbruk enn å bruke den til å subsidiere professorers juridiske praksis; spesielt de som brukte talentene sine på svært tvilsomme, om ikke onde, klienter – Harvard som subsidierte Jeffrey Epsteins juridiske forsvar er det verste eksempelet, men det finnes andre

Delvis korreksjon: det viser seg at professoren det gjelder faktisk ga ut en vitenskapelig bok i 2019, omtrent 43 år etter sin opprinnelige ansettelse. Nå er jeg fristet til å lese den ut fra teorien om at enhver bok som tok 43 år å skrive må ha noe interessant å si