Hvis du allerede bor inne i Claude Code, kjenner du til de åpenbare tingene (terminal-native, tight loop, se det kjøre, grep logger, patche, kjøre på nytt, commit). Så her er det mer interessante spørsmålet: hvorfor føles Codex som om den tar igjen uten bare å klone den interaktive terminalagent-stemningen? Codex er delegeringsførst, ikke parprogrammeringsførst. Claude Codes superkraft er den stramme interaktive kontrollsløyfen: Du og agenten deler én cockpit. Den er verdt å se på. Du griper inn midt i flyturen. Du styrer før tiden brenner ned en dårlig vei. Det er i bunn og grunn agent som en forlengelse av skallet ditt. Codex sitt veddemål er annerledes: agent som en parallell kollega som jobber på sin egen datamaskin Den innrammingen innebærer en rekke produktkonsekvenser som er lette å overse hvis du bare sammenligner modellutdata: 1) Asynkroni som funksjon (ikke en bieffekt) Codex er designet for at du skal overlate en oppgave, gjøre noe annet, og komme tilbake til en gjennomgangsbar gjenstand Tyngdepunktet blir PR/diff. Derfor ser du språk som «deleger», «overflodstankesett», «sett opp en haug med oppgaver». Arbeidsflyten er: spawn N jobber, så gjennomgå/slå sammen. 2) Isolasjon og sandkasse er ikke bare infrastruktur, det er UX. Hver oppgave som kjører i sitt eget isolerte miljø endrer tillitsmodellen: Agenten kan kjøre tester, endre filer, generere commits uten å forurense ditt lokale arbeidsområde. Du får sikkerhetsgrenser (og ofte konservative standarder) som gjør det lettere å la det bare gjøre det. 3) Sammenslåbarhet er det faktiske målmålet. Claude Code føles flott fordi løkken konvergerer. Mens Codex eksplisitt optimaliserer for når du kommer tilbake med noe du kan slå sammen. Slik blir formen på sammenligningen tydeligere: Claude Code = best når oppgaven krever vurderinger midt i strømmen, raske avbrudd og menneskelig styring. Det er «den trange cockpit-løkken». Codex = best når oppgaven kan delegeres, paralleliseres og returneres som sammenflettbare artefakter. Det er «kollega med eget arbeidsområde». ...