Jordan Peterson advarer om en kulturell skillelinje han identifiserte på 90-tallet—en som fortsatt kan knuse Vesten: "IQ er en ondskapsfull prediktor for langsiktig suksess. Det er uten tvil den beste prediktoren—fem ganger så kraftig som samvittighet, det nest beste." Samvittighetsfullhet (flid + orden) knytter seg til konservatisme, tradisjonalisme og skepsis overfor utgrupper. Men det er langt vanskeligere å måle nøyaktig—det finnes ingen ren laboratorietest; den baserer seg på selvrapporter og observatørvurderinger. IQ? Lett, robust og brutalt prediktiv. Ekstreme forskjeller plasserer personer med høy IQ i et annet produktivitetsmiljø. Peterson understreker: Intelligens ≠ moral. Høy IQ bringer en luciferiansk fristelse—arrogant intellekt som antar at egne rasjonelle systemer skal styre verden. Likevel er variasjonen så stor at det å nekte det risikerer katastrofe. Han frykter at vi seiler rett mot den «grunnen» hvor ujevne kognitive gaver møter lik moralsk verdi—og kollisjonen kan bli ødeleggende. I 2026, med AI som forsterker kognitive ulikheter enda mer, er Petersons 90-tallsadvarsel mer relevant enn noen gang? Hva mener du – nedtoner samfunnet IQ-forskjeller på egen risiko, eller er den virkelige faren å være besatt av dem?