Det handler ikke om å skryte. Det er et spørsmål om historisk kontekst. Mine jevnaldrende og jeg, født på 1990-tallet, vokste opp i en tid hvor du virkelig måtte jobbe for det hvis du ville lære noe: Penn, notatbok, feil, forsøk, tid. Det var ingen 30-sekunders veiledninger. Ingenting ble forklart, oppsummert eller forenklet. Dette tvang deg til å utvikle resonnering, tålmodighet, hukommelse og kritisk tenkning. Du kunne ikke kopiere: du måtte forstå. I dag er mye informasjon umiddelbar, rask og ferdigpakket. Problemet er at alt ikke er tilgjengelig ... Det er at vi ofte mangler evnen til å anvende det, til å motstå frustrasjon, til å bygge en prosess. Forskjellen ligger ikke i IQ. Det er i mental trening. De som lærte på den 'harde måten' utviklet en struktur. De som har alt klart risikerer å hoppe over fundamentene. Og uten fundamenter, når vanskeligheter oppstår, kollapser du. Den virkelige fordelen er at man ikke er mer intelligent. Det er å ha lært å tenke.