Hvis jeg kunne gi meg selv en tidligere, ville det vært denne. Nesten alle med høyt presterende sliter som grunnleggere. Verden som høytpresterende har mestret, er en verden av innsats og utdata, hvor hver tidsenhet gir produktivitet i verden. To timer på en bok gir 80 sider. En time med å pugge vokabular gir 30 ord. To dager på Figma vil gi 5 sider. Som en høypresterende betyr dette at du vet én ting: hvordan du krysser av i en boks. Du kan lage kule produkter. Skriv gode artikler. Gjør deg selv til en fabrikk av tanker og design. Men så snart noe er utenfor din kontroll – der utgangen ikke lenger tilsvarer inputen på noen måte – blir du forrådt. Du ble lært at å jobbe mer betydde å oppnå mer. Du ble lært opp til å krysse av boksen. Men nå er ikke din perfekte skapelse lenger din egen. Det er brukerne dine. Og du må prøve en million måter, ikke bare for å få dem til å bruke produktet ditt, men også for å få tilbakemeldingene deres *og* beholde dem, mens *hvis du er heldig* forteller de deg alt de hater. Du må mislykkes. Du må iterere. Og du må fortsette, ofte i årevis, til du lykkes. Høyt presterende hater denne ydmykelsen: de blir skolert i suksess. Å plutselig stirre på en blank side uten noen bokser å krysse av, å måtte lage boksene selv, og å forberede seg på å lage flere og flere bokser til en av dem fungerer, er ikke bare fremmed. Det er blasfemi mot alt du ble lært å tro. Dette er grunnen til at jeg mistenker at de beste grunnleggerne faktisk sjelden er høyt presterende som har utmerket seg ved å gjøre det de får beskjed om. De beste grunnleggerne har ofte motivasjonen til høypresterende, men ikke femårsplanene som nekter å innrømme de skiftende topologiene i tidsånden. De beste grunnleggerne, akkurat som de verste, er ofte totale tabbere, fordi ydmykelse ikke betyr noe for dem, de har aldri lært å tenke innenfor en boks, og de har den viktigste ferdigheten du kan ha i det 21. århundre. Konstant, raskt og billig. De vet hvordan de skal feile.

Dette er noe jeg føler personlig hver dag Det er alltid lettere for meg å fokusere på produktet, fordi jeg vet hva resultatet blir, enn på markedsføring, fordi jeg ikke vet det Og dette er nettopp grunnen til å fokusere mer på markedsføring Følg med :)