Når ubehagelige sannheter dukker opp, kortslutter de fleste mennesker. De bytter fakta og data mot følelser og anekdoter. De gjør noe i hodet sitt hvor de sier til seg selv «denne ene fyren jeg kjenner er ikke sånn» som om ett unntak magisk visker ut regelen. Eller enda verre er når de hører en kritikk av en inngruppe som et personlig angrep og slår ut fordi det er lettere å bli fornærmet enn å konfrontere virkeligheten.

Måten å bryte gjennom dette på er å vise dem sannheten om og om og om igjen. Du må bryte ned murene i hodet deres som hindrer dem i å se det du ser. Sakte men sikkert endrer samtalene de har med seg selv seg til: «vel, kanskje den og den ikke er slik, men mange av dem er det, og det er en trussel mot familien min som jeg må ta på alvor.»

Måten å bryte gjennom dette på er å vise dem sannheten om og om og om igjen. Du må bryte ned murene i hodet deres som hindrer dem i å se det du ser. Sakte men sikkert får de til: «vel, kanskje den og den ikke er slik, men mange av dem er det, og det er en trussel mot familien min som jeg må ta på alvor.»

Og forresten, oftere enn ikke er den og den absolutt slik, du har bare ikke blitt eksponert for den siden av dem ennå, haha.