James Webb-romteleskopets spektra av galakser dannet mindre enn én milliard år etter Big Bang avslører uventet høye mengder tunge grunnstoffer som oksygen, karbon og nitrogen. Disse grunnstoffene produseres inne i stjerner og spres av supernovaeksplosjoner, noe som betyr at intense stjernegenerasjoner allerede må ha levd og dødd tidlig i kosmisk historie. Dette utfordrer langvarige modeller som forutsa langsom, gradvis kjemisk berikelse. I stedet antyder Webbs data at tidlige galakser opplevde rask, effektiv stjernedannelse og resirkulering av materiale. Noen systemer viser metallisiteter sammenlignbare med mye senere galakser, til tross for at de eksisterer i et univers som fortsatt var i sin spede begynnelse. Resultatet omformer tidslinjer for galakseutvikling, stjernedannelse og fremveksten av kompleks kjemi. Det påvirker også hvordan astronomer tolker de første planetariske byggesteinene, siden tunge grunnstoffer er essensielle for steinete verdener. Webbs funn viser at universet ble kjemisk sofistikert mye tidligere enn tidligere antatt, noe som akselererte veien mot komplekse kosmiske strukturer. Kilde NASA, James Webb romteleskop, Naturastronomi,