Det er virkelig en slående ironi at Epstein-skandalen som omfavner Peter Mandelson – og dermed Keir Starmers Labour-regjering – har utløst krav om ansvarlighet dypt innenfor partiet og medieklassen. Ironisk fordi mange av de samme menneskene overså det faktum at det var rundt 200 Jeffrey Epsteins ute på gatene som jaktet på unge jenter fra Rotherham til Telford i flere tiår. Ja, grooming-gjengene involverte hundrevis av nettverksbaserte gjerningsmenn som utnyttet tusenvis av mindreårige jenter, mens Epsteins operasjon, selv om den var omfattende i ofre, fokuserte på én nøkkelfigur. Det er sprøtt at førstnevnte knapt skrapt overflaten av statlig ansvarlighet, langt mindre truet med å styrte et regime. Hvis det krever Epstein for at folk endelig skal bry seg om misbruk og utnyttelse av mindreårige jenter, og for at Labour endelig skal bli ødelagt, så får det være sånn. Denne forskjellen fremhever til slutt en dyster realitet: skandaler som involverer elitenettverk og profilerte personer som Mandelson vekker langt mer harme og handling enn de som utnytter arbeiderklassen, spesielt blant dem som desperat prøver å opprettholde sine vrangforestillinger om multikulturalisme.