AI har med suksess designet og «dyrket» 16 syntetiske virus, noe som markerer en ny æra innen biologisk ingeniørkunst som balanserer medisinske gjennombrudd mot potensielle sikkerhetstrusler. I et banebrytende fremskritt for syntetisk biologi har kunstig intelligens nå med suksess designet og brakt til live 16 helt nye, funksjonelle virus fra bunnen av. Dette er ikke naturlige patogener: forskere brukte kraftige «genom-språkmodeller» – AI-systemer trent på enorme biblioteker av DNA-sekvenser – for å forutsi, generere og sette sammen komplette virale genomer som aldri hadde eksistert før. Når virusene først ble syntetisert og introdusert i bakterieverter, viste de seg å være fullt levedyktige, i stand til å infisere og replikere i målcellene sine. Alle 16 er bakteriofager—virus som angriper bakterier, ikke menneskeceller—så de utgjør ingen direkte trussel mot mennesker. I stedet åpner de spennende medisinske muligheter: spesialdesignede fager kan bli presisjonsvåpen mot antibiotikaresistente superbakterier, og tilby et sårt tiltrengt alternativ til sviktende antibiotika i en tid med økende antimikrobiell resistens. Likevel fremhever prestasjonen også et dypt dilemma knyttet til dobbel bruk. Den samme teknologien som kan redde liv ved å konstruere terapeutiske virus, kan i prinsippet brukes til å skape farligere biologiske midler. Barrieren mellom digital kode og fysisk patogen har aldri vært tynnere: et viralt genom er i bunn og grunn en lang rekke genetiske instruksjoner som nå kan skrives, redigeres og "trykkes" inn i virkeligheten ved hjelp av standard laboratorieutstyr. Nylig arbeid fra Microsoft Research har vist at AI kan redesigne kjente farlige giftstoffer og proteiner for å unngå eksisterende sikkerhetsscreeninger for DNA-syntese. Ved å gjøre subtile endringer i den genetiske sekvensen—endringer som bevarer molekylets dødelige funksjon, men gjør det ugjenkjennelig for dagens bioinformatikkfiltre—kan KI omgå de automatiserte sjekkene som leverandører bruker for å blokkere bestillinger på potensielle biovåpensekvenser. Som svar beveger det vitenskapelige miljøet seg raskt. Forskere utvikler neste generasjons screeningverktøy som inkluderer strukturelle og funksjonelle prediksjoner—og ser ikke bare på rå sekvenstreff, men også på sannsynlig 3D-form og biologisk oppførsel til det resulterende proteinet. På politisk nivå strammer amerikanske føderale etater inn kravene: nye retningslinjer krever nå strengere nukleinsyrescreening for føderalt finansiert forskning som involverer syntetisk genomikk, med mål om å lukke disse nye smutthullene før ondsinnede aktører utnytter dem. Dette øyeblikket markerer et virkelig vendepunkt i biologisk ingeniørkunst. AI har gitt oss kraften til å skrive nye kapitler i livet ut fra digitale blåkopier—noe som potensielt revolusjonerer medisinen samtidig som det senker de tekniske hindringene for misbruk. Å balansere banebrytende terapier mot spøkelset av konstruerte trusler vil være en av de definerende sikkerhetsutfordringene i det kommende tiåret. [King, S. H., Driscoll, C. L., Li, D. B., et al. (2025). "Generativ design av nye bakteriofager med genomspråkmodeller." bioRxiv preprint. DOI: 10.1101/2025.09.12.675911]