Likvid beveger seg bort fra massive spekulasjonsnivåer til vekstinvesteringer hvor investorer verdsetter: > En QoQ/YoY-virksomhet som vokser > En virksomhet som genererer nok inntekter til å være positiv på kontantstrømmen > Bedrifter hvis vekst ikke er avhengig av store symbolske insentiver for å koordinere aktører > Ingen todeling av verdi mellom egenkapital og token > Token-innehavere har klare, tydelige rettigheter når det gjelder eierskap > Overskytende kontantstrøm drives tilbake til tokenet i form av tilbakekjøp Det er bemerkelsesverdig hvor mange tokens som oppfyller kriteriene ovenfor, noe som gjør store deler av aktivaklassen vanskelige å allokere kapital. Folk prøver å finne ut hvor strømmene kommer fra, og hvor strømningene så langt kommer fra: > Institusjonelle investorer og detaljhandel tilgjengelig via en ETF eller børsnotert DAT > Institusjonelle digitale eiendelsfond > Detaljhandel Den siste delen har etter min mening blitt fullstendig uttømt ettersom folk innser at man ikke bare handler med mislykkede selskaper som er likvide, men også møter en strøm av tilbud som desperat prøver å starte opp aktiviteten. Jeg tror 2026 vil markere et vendepunkt for ETF-er, men for etablerte midler med lengre hale, men det er uklart hva institusjonens appetitt vil være her.