Piketty tar feil om fortiden og fremtiden. Min kommende bok, selv om den ikke direkte handler om Piketty, viser nettopp det. Det viser at perioden fra 1870 til 1910 i Amerika – da markedene var ganske åpne, konkurransedyktige mens folk og kapital kunne bevege seg rundt – var den første æraen med egalitær vekst. Levestandarden til de nederste 90 % steg like raskt som de øverste 1 %. Og den fasten var virkelig rask (mer enn 2,5 % per år, år etter år). Poenget vi må begynne å innse NÅ, er at markeder naturlig er egalitære krefter. Statlige løsninger kan her og der fremme vekst for folk på bunnen, men statlige løsninger åpner ofte døren for rent-seeking, politisk spesialisering og patronasje som kan skape ujevn vekst og langsommere vekst totalt sett. Med omstridbare markeder er ikke eliterikdom hellig. Med sikre eiendomsrettigheter kan innovasjon ha utløp for mange, men likevel være tilstrekkelig givende for innovatøren til å gjennomføre og ta i bruk. Med åpne markeder kan du unnslippe dårlige situasjoner og bevege deg til områder eller bransjer med muligheter. Med sterk beskyttelse av eiendom følger (som et verktøy) barrierer for politisk spesialisering og rent-seeking som svekker kameraderikapitalismen (som bremser veksten og er ujevn). Ja, noen funksjoner i staten kan være egalitære, men de er beskjedne komplementer til det jeg nettopp beskrev. Åpne og omstridbare markeder er den ultimate egalitære kraften vi noen gang har brukt for å skape et voksende samfunn.