Som en degenerert gambler er det surrealistisk når du endelig går tom for penger. Det føles som å våkne fra en drøm. For frem til det punktet bar hvert nytt spill et lite håp. Spesielt hvis du har vært en «suksessfull gambler» før og tjent alt tilbake. Det er det som gjør det enda vanskeligere å stoppe. Du gir egentlig ikke opp håpet før det ikke er noe igjen. Da blir du tvunget til å sitte der med hele vekten av feilene dine. Og merkelig nok er det en slags fred i det. Du visste alltid at handlingene dine kunne føre deg dit. Men du visste ikke hvordan du skulle stoppe. Men det øyeblikket. Når alt er borte. Det er også øyeblikket hvor du endelig kan bygge opp igjen med bedre vaner og bedre beslutninger. Murstein for murstein. Eller du kan gå bort. Og hvis du velger å slutte, ville jeg ikke klandret deg. Men jeg er fortsatt her i dag fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal slutte.