Hvordan kan AIs interne apparat, det såkalte latente rommet, gjøres materiell og navigerbar gjennom en vitenskapelig og kunstnerisk utforskning? Ved å kombinere kunst (Joyces Finnegans Wake) og vitenskap (GAN-modeller), blir komplekse AI-rom fysiske, tolkbare og gir potensielle svar på langvarige spørsmål innen filosofi, som: Hva er symboler? Hvordan er hjernen og AI like og forskjellige? Hvordan kan AI bli et sted for estetisk utforskning? Gjennom tre casestudier sporer Latent Spacecraft dype homologier mellom biologisk og syntetisk språk: - Som taleproduserende hjerner lærer talegenererende GAN-er ved informativ imitasjon og viser imagitasjon, som overgår ren replikasjon. - Joyces Finnegans Wake fungerer som en kartografi over latent rom, hvor nye ord og assosiativ syntaks modellerer pre-narrativ indre tilstand. - Utgangene fra FinneGANs – en GAN trent på Finnegans Wake-lyd – undersøker grensene for forståelighet og former før tale. Oppsummert viser disse studiene at generative modeller som GAN-er ikke bare reproduserer data, men navigerer latente rom som kan generere genuint nye språklige former. Les Latent Spacecraft: Brains, GANs, Finnegans i Antikythera Journal på Forfattere @ninabegus, @mthvn, Gašper Beguš Grensesnitt av @mthvn & Riccardo Petrini