Frieren er interessant som kunstverk fordi det representerer en syntese av både Tolkien og moderne relativistisk moral. Den avviser den moderne ortodoksien om at «alt er alltid gråtoner» til fordel for Tolkien/C.S. Lewis-aktig påstand om at godt og ondt er ekte, og at valgene man tar definerer en person. På den annen side avviser den det klassiske «demoniserings»-synet på moral, hvor alle som er onde er onde fordi de ondskapsfullt, dumdristig og egoistisk har vendt seg bort fra Guds lys til fordel for et mye mørkere syn: at noe ondskap bare er ondskap av sin egen natur. at den alltid har vært ond, uten egen skyld. At ondskap er like mye et Guds barn som det gode er, og at for alt dette er den handlemåten man må ta i møte med ondskap uansett uendret.