Adivar-krateret på Venus — et slående radarportrett av kosmisk vold fanget av NASAs Magellan-oppdrag. Venus skjuler overflaten sin under et tykt, ugjennomtrengelig teppe av skyer, noe som gjør optiske teleskoper ubrukelige. Det vi ser her er et syntetisk aperturradar (SAR)-bilde — radarbølger som bryter gjennom atmosfæren for å avsløre terrenget under. Adivar, omtrent 30 km (omtrent 19 miles) i diameter, ble sprengt til live av et massivt asteroidenedslag. Dens dramatiske, blomsterlignende (eller øyeformede) utseende kommer fra planetens helvetes overflateforhold: brennende temperaturer rundt 460–470°C og knusende atmosfærisk trykk ~90 ganger Jordens. Disse ytterpunktene gjorde den utkastede smeltede steinen om til en halvplastisk strøm, som spredte seg utover i uregelmessige, kronbladlignende i stedet for de skarpe strålene man ser på luftløse verdener som Månen eller Merkur. Venus er gjerrig med små kratere — dens tette atmosfære fungerer som et brutalt skjold, som fordamper eller fragmenterer de fleste mindre innkommende objekter før de når bakken. Bare virkelig store slagorer går gjennom og skaper synlige arr. Derfor er kratere som Adivar relativt sjeldne perler, som gir uvurderlige ledetråder om Venus' geologiske ungdom, gjenoppdukkende historie og nedslagsprosesser. Bonusdetalj fra Magellan-data: Adivar skiller seg ut med en sjelden radarlys parabolstripe som strekker seg vestover — en vindblåst avsetning av fine utkast, i motsetning til de mer vanlige radarmørke stripene som sees rundt andre kratere. Oppkalt etter den tyrkiske forfatteren og pedagogen Halide Edib Adıvar (1884–1964), ligger denne ~30 km lange skjønnheten like nord for de vestlige Aphrodite Terra-høylandene. Kreditt: JPL/NASA / Magellan Mission (SAR) / USG Dette radarsynet er et av de mest ikoniske glimt av Venus' voldelige fortid — en påminnelse om hvor fremmed og ekstrem vår naboplanet virkelig er.