Den enkleste måten å le av det på, er å bryte statusrollene og spille motsatt rolle av det du kanskje 'objektivt' er i situasjonen. Det merkelige med statusspillet er at når du begynner å forvrenge det, innser du at det bare er en historie – det er ikke ekte. Det er bare premisset for hvordan vi behandler hverandre, eller føler behov for det. Hvis du bryter spillereglene ved å ikke spille rollen andre forventer av deg, kan du både ha det morsommere og bli mindre identifisert med hvordan folk oppfatter deg. Du innser hvor fri du er, hvor lette historier er, hvor mye du kan endre dem og velge forskjellige. Det er virkelig en oppvåkning å bryte reglene (fordi du innser at ingen faktisk håndhever dem; at *du* var den som håndhevet dem på deg selv.)