Det med å skrive er at du ikke kan sette deg ned og si «og nå skal jeg skrive noe bra» slik du kan med det meste av arbeid. Eller i det minste er det slik for meg. Når jeg jobbet på et kunstgalleri, var programmerer eller holdt skriveverksteder, kunne jeg alltid anstrenge meg og gjøre fremskritt. Men med skriving føles det mer som om jeg er ansatt av verdens mest ustabile sjef og aldri vet når jeg får oppgavene jeg må fullføre for å betale regningene mine. Det eneste jeg kan gjøre er å si: lese gode ting, ta notater, ha samtaler, sette meg ned jevnlig hver dag, og så vente nervøst på at teksten skal komme.