Om Herbert Butterfields konservatisme og den sekulære visjonen om arvesynd: «Når vi forlater begrepet arvesynd, begynner vi å tro at ondskap er konsentrert utelukkende blant våre fiender, og at ingenting av det ligger i oss selv. Ved å projisere all ondskap over på våre motstandere, gir vi oss myndighet til å «behandle den politiske fienden som undermenneskelig, uopprettelig.» Den politiske kampen får da eksistensielle konsekvenser, og blir en krig mellom de rettferdige og de onde—med oss selv, selvfølgelig, på de rettferdiges side.... I det politiske livet motiverer visse ideer folk til å knuse sine fiender og søke endelige løsninger. En av dem er selvrettferdighet; en annen er utopisme.»