Du kan ikke la være å delta i frisyrer. Dette er 100 % sant, spesielt hvis du er skallet. Jeg husker at jeg snakket med noen som sa at de «ikke bryr seg om hår» lenger. At det å være skallet frigjorde dem fra hele greia. De stilte spørsmål ved hvorfor noen i det hele tatt ville bry seg om å tenke på hår. Men alt som gikk gjennom hodet mitt var dette: Hvorfor den barberingslengden? Hvorfor glattbarbert i stedet for skjeggstubb? Hvorfor ingen hatt i dag, men en caps i går? For selv uten å bry seg, blir det fortsatt tatt en avgjørelse. Å velge å barbere hodet, la det vokse litt, holde en stram buzz, la skjegg gro for å balansere det, dette er alle estetiske valg. De kommuniserer komfort, selvtillit, identitet, praktisk sans, til og med trass. Så uansett hvor mye du føler at du har valgt bort frisyrer, har du ikke det. Beslutningen om å være skallet er en frisyre. Beslutningen om å ikke gjøre noe er fortsatt et valg. Du sier alltid noe, selv når du tror du ikke sier noe.